Liberalisme – en fundamentalistisk kvasielititær utopi?

Utgangspunktet for dette innlegget er en spennende meningsutveksling jeg har fått delta i under “De som beveger verden – Ayn Rand og Vigeland”.

Mitt poeng er at liberalisme som den blant annet fremkommer i Ayn Rands bok er en fundamentalistisk kvasielitær utopi, der turbokapitalisme er ment å løse alle problemer. Jeg skriver (lett redigert):

Når det gjelder kunst og forskning vil det kreves en ganske stor befolkning for å kunne gjennomføre liberalistiske ideer hvis overhodet. Fjernsynskanaler som 3SAT og ARTE har en stor seeroppslutning når det gjelder antall mennesker, men prosentuelt er de forsvinnende små i forhold til de tyske private SAT1, PRO7 og RTL. For Norges del, er det intelektuelle mindretall, blitt mer og mer avhengig av informasjon fra utlandet etter at NRK har gitt opp sitt kulturelle ansvar og bare bryr seg om seertall. Jeg er en etablert komponist (morrsomt at Ayn Rand har med en komponist i sin roman…), og tilhører en kunstnergruppe som er heldig siden vi generer bestillingshonorarene med støtte fra TONO (som Norsk komponistforening er medeiere i), og er i mindre grad avhengig av Staten. Det vil si at populærkomponistene (de kommersielle) ser verdien av vårt arbeide, og avser midler til det “smale” feltet. Og det er jo noe sanne liberalister bør legge seg på minnet.

Den reflekterende kunsten ville dødd ut uten subsidiering. Tidligere sto kirken og fyrstene for underholdet av oss, nå er det “Staten”). Det er få norske kunstnere som kan leve av det de skaper, men mange velger å skape likevel av ren eksistensiell (ikke å forstå materiell) nødvendighet.

Jeg mener  at det generelt utdannes for mange kunstnere i Norge. Det vil oppstå et stort problem når de store kullene med studenter om noen år også krever støtte til sitt arbeide. Det vil ikke la seg finasiere. Jeg tror veien å gå er å redusere antall studieplasser. Det er mange andre måter å være skapende på enn på død og liv å kunne kalle seg kunstner.  Men det offentlige må fortsatt ha ha ansvaret for å understøtte eliten av kunstnere inklusive teater, opera, orkestre, museer og så videre. 

Kunsten er en sentral del av den identitenen vi har som nasjon, både de som kom før oss (Ibsen, Grieg og Hamsun), og de som lever nå (Nordheim, Bleken og Frobenius). De representerer sammen med hele vår kulturhistorie bokstavelig talt et åndelig forsvar. Vi forventer ikke at Forsvaret (millitæret) skal finansiere seg selv… En viktig del av det kulturelle “forsvaret” er bibliotekene. Utifra en liberalistisk tankegang ville man for det første måtte betale for å låne bøker, dernest ville bibliotekene bare kjøpe inn bøker som “massen/folk flest” vil lese. (Dvs. Anne B. Ragde og dess like.) For meg ligner dette på de bokbål vi har blitt utsatt for gjennom historien (Tyskland og Kina for å nevne to eksempler). Den kulturelle arven som skaper vår identitet vil viskes bort og erstattes/forpøbles med Se og Hør, Idol og sport.

Summa summarum: jeg opplever at liberalismen er en fundamentalistisk eletistisk utopi der tilhengerne gjerne vil se seg selv som en elite, noe de i mine øyne ikke er. Den kulturelle kapitalen de besitter står øyensynlig  ikke i forhold til den materielle kapitalen de dyrker.  For meg har liberalismen nesten noe religiøst over seg. 

Bilde: Ayn Rand

Fortsettelsens betraktinger om å danne en sekt.

Som gladnihilister som ikke tror på noe som helst, har vi de beste forutsetninger til å få til en dramatisk bedret økonomi ved å lage en sekt. Den følgende oppskrift er til fri avbenyttelse.

 

Når en skal lage en sekt er det en det momenter som må være med. Lev alltid opp til medlemmenes forventninger. Skriv et selvfølgelig nonsens som de kan kjenne seg igjen i. Siden sekten er noe opphøyet og lærer det alle vet, opplever de at de har del i noe spesielt. Det kommer ut på et om du velger reinkarnasjon eller et liv etter døden. I din sekt vil de uansett kommet til målet så lenge de aksepterer det de allerede vet, forutsatt at de betaler nok for det. Livssyklusen for de utvalgte avsluttes uansett med dette siste liv. Jeg anbefaler ikke den gamle resepten med synd, skyld og nåde, da dette ikke selger i det sosialdemokratiske Norge. Moralsk adferd er hva medlemmene til en hver tid måtte mene er gode gjerninger. Donasjoner fra menigheten scorer imidlertid alltid høyt.

Skulle de ønske å tre ut er det viktig å ha opprettet en ideell organisasjon som driver med deprogramering for dem som har vært innom sekter. Det tidligere medlemmet blir glad for det har tatt et riktig valg, og du fortsetter å ta pengene deres. 

Det du kan hente fra reinkarnasjon er at de har levd tidligere liv. Det er ikke grenser for hva du kan dra inn av penger der. Du bør også utvikle en form for astrologi som de ikke får lære, men som utføres av innvidde astrologer. Alle spådommer må være så tåkete at eventuelle feil kan bortforklares. Kostnadsfaktoren er også der lav. De legger inn informasjonen selv via internet, betaler med kredittkort og et computerprogram regner ut det hele. Men for all del la det gå minst tre uker før du sender horoskopet, og da som vanlig brev. I dette brevet skriver du at et medlem med et slikt bevissthetsnivå kan bli invitert til innsikter som kommer få medlemmer til del. Og dette må de ikke under noen omstendighet fortelle til noe annet medlem før de får beskjed om det.

Det er viktig i din ekspanderende organisasjon at du har en indre sirkel som fungerer som informanter og angivere. Disse forteller du har den viktigste oppgaven: Det å være innvidd betyr at de blir innviet i de mekanismer som får medlemmene til å tro, og det er den smertefulle erkjennelse ved å være innvidd. De innvidde påtar seg lidelsens og tvilens krone (eller et annen passende metafor). De innvidde må settes opp mot hverandre. Lag en atmosfære av konstant sjalusi. Hvis du velger gurumodellen, er det viktig at de bare får treffe deg en skjelden gang. Det skal være en ære. Jeg vil ikke anbefale gurumodellen da det medfører masse arbeide. Velg bare denne hvis du liker å reise mye, stå på en scene og ha masse ligg parat. Men er du rik nok får du jo det uansett. Velg heller å være den hemmelige øverste. Du lever jo uansett utefor tid og rom, og du manifisterer deg ganske enkelt gjennom e-post fra Maldivene. Værre er det ikke.

Det er viktig med mange fanartikler. Innklusive alle mulige publikasjoner, videoer og DVDer. Noe som også selger bra er amuletter og hellig undertøy. Innbild sektmedlemmene at amulettene og kjedene har blitt velsignet spesielt for den enkelte gjennom lange meditasjoner av spesielt innvidde medlemmer. Gjør forsendelse personlig. Lag noen magiske tegn på rispapir med et vokssegl med en snor hvor det henger en magisk sten. Dette får du produsert i den tredje verden av villige barnearbeidere. Avgjørende er at ikke alt produserer på et sted. Du må for all del ikke bli avslørt. Monteringsarbeidet av fanartiklene bør gjøres maskinelt av innvidde medlemmer. 

En annen utmerket inntektskilde etterhvert er templer (les: konferansesentre i spartanske hoteller med stive rompriser). Her skal ikke du investere noe som helst. Tenk franchaising a la MacDonnalds. De tar hele risikoen og du overskuddet; nydelig!

Til slutt kommer det som er jobbigt. Det er nemlig litt arbeide i dette her. Du må sette deg grundig inn i ymse religioner, og lag et tåkete ekstrakt av dette. Du er i begynnelsen nødvendigvis avhengig å gjøre dette selv. Skriv ned det du kan finne av selvfølgeligheter. Her kan du hente mye fra “godt sagt bøker”, og generell livsvisdom. Med disse “hellige tavlene” som utgangspunkt, begynner du å skrive kommentarer som er like utydelige. Når du har bygd opp en indre sirkel av hengivende medlemmer, er det bare å diktere dine visjoner til dem. Deretter består din oppgave i å se at saldoen øker. Lykke til!

Tallerkener som husker

 

Kjæresten min og jeg var her forleden  inne på dette med homeopatiske medisiner og vann som husker. Tenk om det samme kunne gjelde brukte tallerkener? Du blir mett bare ved å se på dem! Da kan man ha et skap med tallerkener som har vært benyttet til ulike retter en gang, og hele problemet med å finne på det evinelige “hva skal vi ha til middag” forenkles. Videre kan man ta med seg egen tallerken på restaurant, og på den måten kunne bygge opp en herlig samling med store smaksopplevelser.

Og nå vurderer Gahr Støre erstatning fra Israel for at Norge har støttet Hamas…

I Aftenpostens nettutgave 13/1-09 refereres det at Norge ved Jonas Gahr-Støre vurderer å kreve erstatning fra Israel for de skadene de berettigte aksjonene mot Hamas har påført norskstøttede hjelpeprosjekter i Gaza. Når Norge indirekte har valgt å støtte Hamas ved å bygge opp en infrastruktur  for Hamas som benyttes som et sivilt skjold mot Israel, blir det absurd å tenke på et erstatningskrav. Artur Avnon israels ambassadør til Israel uttaler at hvis det er noen som skal kompensere for noe i denne krigen så er det Hamas.

Ad sivilbefolkning som skjold: Forsvarssjef Disen  -  som mener Israel forspiller sitt omdømme med aksjonen i Gaza, men om Hamas:  – De [Hamas] er helt avslappet til hvilke lidelser de påfører sin egen befolkning, så lenge det tjener langsiktige strategiske mål. Det er en strategi som er like effektiv som den er usentimental.

Under følgende link fra Aftenposten kan man forøvrig lese det oppropet motdemonstrantene ville stanse under markeringen til støtte for Israel foran Stortinget.

Twitter – søker “twittrere”

Hvis du er på Twitter hadde det vært hyggelig å kunne “twittre” sammen. Minlink er http://twitter.com/underberg

Herjingene i Oslo fredag 9/1-2009

Dette bli et kort innlegg; da det er skrevet mye vektig rundt problemattiken. Og her følger en link: HonestThinking har en treffsikker betraktning under overskriften  ”Uakseptabelt”. Istemmer herved.

Postpubertere demonstrasjoner; steng Blitzhuset

Så kastes det igjen egg og skytes med rakketter mot norsk politi viss oppgave blant annet er å beskytte den Israelske ambassade. Man må gjerne være uenig med hva Israel nå gjør. (Jeg for min del anser intervensjonen i Gaza som en ren forsvarhandling mot Hamas.) Men at våre polititjenestemenn skal måtte ta i mot et ureflektert postpubetert skrik fra relativt resurssvak ungdom i alle aldre (les Blitzhuset), burde vi som samfunn ikke akseptere.  Bur dem inn og gi dem klekkelige bøter hvis de angriper en polititjenestemann. Og siden jeg er inne på det; hvorfor ikke steng Blitzhuset i samme slengen. Miljøet der burde lest seg litt opp på hva anarki egentlig dreier seg om. Det dreier seg ikke om å projisere det hatet de nærer til sine fedre/stefedre på politiet. Er det anarki å bli betalt av kommunen for å “okkupere et hus”, og få penger fra sosialkontoret? Hvor er autonomien som anarkismen påberoper seg? Gud jeg er SÅ lei av å måtte vise forståelse for alskensk ureflektert rask.

“De som beveger verden”: Ayn Rand og Vigeland?

Da har jeg klart den bragd det er å lese Ayn Rands “De som beveger vderden” (Atlas Shrugged). Boken på stolte 1284 sider har blitt omtalt som kapitalismens bibel, og med rette. USAs sentralbanksjef (1987-2006) Alan Greenspan (årgang 1926) er en av hennes mange  tilhengere. Siv Jensen har uttalt at det er hennes yndlingsbok.

Rands ide er at verden trenger sterke ledere i et liberalistisk system hvor verdier skapes gjennom hardt arbeid, engasjement og et fritt marked. I “De som beveger verden” tar sosialistisk orienterte krefter over styringen og samfunnet bryter sikkert men sakte sammen. De “flinkeste” og “sterkeste” trekker seg tilbake fra samfunnet til et hemmelig sted  -  et slags “Atlantis”, for derigjennom få samfunnet til bryte enda raskere sammen.

Boken literært sett synes jeg er ytterst slett. Det er en sann pine å måtte lese flaue sexskildringer hvor det høyeste mål for en kvinne er og bli dominert og ikke minst “tatt”. Dialogene er til tider oppfinnsomme (hun hadde jobbet i filmindustrien), mens selve plottet er skjeldent overtydelig. Personkarakterestikkene er klisjefyllte.

Etter en tur i Frogneparken i dag slo det meg at Rand og Gustav Vigeland har veldig mye til felles. Begge har levert hver sine stereotype mammutverk som dyrker en primitiv elitær utopi. Rand: Økonomisk. Vigeland: Kroppslig. Men det er trist (med tanke på hvor populære både Rand og Vigeland er) at for alt for mange, er det bare sterke overforenklinger som idetheletatt går inn. 

Jeg for min del har valgt et verdikonservativt ståsted med utgangspunkt i blandingsøkonomi, som i den økonomiske turbulente tiden vi nå lever i, har vist seg å være den mest virksomme. 

…og hvor gjør vi med det gamle året

Da er det over. Et helt år som for min del gikk forskrekkelig fort; alt for fort. Det skremmende er at det er mangt og meget jeg faktisk ikke HUSKER fra året som gikk. Jeg har allerede begynnt å blande det med de andre årende jeg har vage minner om. Nei, det er ikke demens, ei heller latent ignoranse, det hele skjer ganske enkelt så veldig fort.

Før (det vil i denne sammenheng si for ti år siden), tenkte jeg på nyttårsaften hva jeg hadde fått utrettet i løpet av året. Takket være internet med hjemmesider og bloging slipper jeg å huske hva jeg har gjort, det er bare å klikke meg inn på blogen eller hjemmesiden min.

Så jeg tror det jeg har tenkt å gjøre med året som gikk, er det samme som sneen som falt i fjor: Ta vare på gode minner, og forsøksvis lære av egne feil (den satt langt inne).

Krig og “sivile tap” – Israel

Jeg undrer meg ofte over pressens og politikeres beklagelse over sivile tap i krigssituasjoner. De er ikke til å unngå. Jeg tenker for det første på det Israel nå sliter med; Hamas legger sine militære innstallasjoner i sivile områder for å unngå bombing på den ene siden, og på den annen oppnår en enorm propagandaeffekt ved at de vet at Israel må bombe disse mål for å bli kvitt den trusselen Hamas er. Hamas spekulerer i sivile offre med andre ord.

Spørsmålet kom også opp ofte da jeg bodde i Tyskland (13 år til sammen); måtte de allierte bombe Tyskland sønder og sammen. Hadde det en millitær effekt. Når det gjelder Tyskland er jeg fristet til å hente frem Goldhagens tese om kollektiv skyld. Befolkningen bidro (med begeistring) til Hitlers maktovertagelse, og uansett om de ble “bondefanget” av ham, bidro de med sin stemmegiving og begeistring til de muligheter Hitler fikk.

Når det gjelder Palistina har ikke de hatt en reell sjangse til å bygge et demokrati; men det sier litt når de folkevalgte palisitinske lederne fordømmer Hamas på det sterkseste.

Det at Israel ble grunnlagt har en lang forhistorie gjennom sionismen fra midten av 1900-tallet, og fordrivelsen fra den Hellige Land fra over 2000 år siden. Hollocaust var en avgjørende hendelse for å skape en nasjonalstat for mosaisktroende mennesker; at det har medført varige konflikter er noe som er trist, men uansett hva den uansvarlige venstresiden (dvs. SV) i norsk politikk måtte mene om å trekke tilbake den norske ambasadøren i protest mot Israels forsvar av egen befolkning, er jeg sterkt for den rett en autonom nasjon har til å forsvare seg selv mot terrorisme.